Skip Navigation LinksOdda.kommune.no > Tjenester

Ultrafiolett stråling, sol og solarier

Sola har stor betydning for menneskets helse og gir økt velvære og dannelse av D-vitamin i kroppen. Dessverre medfører soling, både i naturlig sol og i solarier, også uønskede effekter, der økt risiko for hudkreft er den mest alvorlige.
solarium_lite.jpg
solarium_lite.jpg
Siden 1950-årene har det vært en sterk økning i antall hudkreft-tilfeller i Norge, spesielt føflekkreft. I Norge oppdages det bortimot 10 000 nye tilfeller av hudkreft hvert år. Ved forebygging kan vi minske framtidige tilfeller. Studier viser at intens, oppstykket soling gir økt risiko for føflekkreft. Risikoen for hudkreft kan derfor reduseres kraftig ved å beskytte seg ved soling.

Når en soler seg, ute eller i solarium, er det ultrafiolette (UV-) stråler som gir bruningseffekt.

Hva er UV-stråling?Sollyset er elektromagnetisk stråling, og de forskjellige fargene på lyset skyldes forskjellige bølgelengde på strålingen. Men sollyset har også "usynlige farger", stråling med bølgelengder som øyet ikke ser. Ultrafiolett stråling er elektromagnetiske bølger med kortere bølgelengde enn synlig lys. UV-strålene er mer energirike enn synlig lys. UV-spekteret deles inn i UVA, UVB og UVC, etter bølgelengde. UVC finner en lite av på landjorda, da disse bølgene absorberes fullstendig av ozon i atmosfæren.

Solariene har en sammensetning av UVA og UVB som er ganske likt det bidraget vi får fra solen.

Helseeffekter av UV-strålingDen mest veldokumenterte positive effekten av UV-stråling er dannelse av D-vitamin, men merk at man trenger kun kort tids soling for å få dannet tilstrekkelig med dette vitaminet. Sommerstid er ca. 15 minutter daglig soling av hender, armer og ansikt nok.

Solforbrenning er den vanligste akutte effekten av UV-bestråling. Av langtidseffekter, er hudkreft den alvorligste.

Ca 200 nordmenn dør av føflekkreft årlig..

UV-stråling medfører dessuten at huden blir tykkere og mindre elastisk over tid, slik at den eldes raskere.

Ultrafiolette stråler virker ikke bare inn på huden. Også øynene påvirkes av stråling. Snøblindhet er en akutt effekt som kan oppstå dersom øynene ikke beskyttes tilstrekkelig i sterk sol, eller solarium. Utvikling av grå stær er eksempel på langtidseffekt.

For UV-strålingens effekt på hud er det også avgjørende hva slags hudtype man har. Det er vanlig å karakterisere huden ved hudtype skalert fra I til VI. Tabellen under viser hvordan man skiller mellom de ulike hudtypene. I Norge er det mest vanlig med hudtype I-IV.

Miljørettet helsevern fører tilsyn med solariene. I lov av 12. mai 2000 "Om strålevern og bruk av stråling" og tilhørende forskrift av 21. november 2003 "Om strålevern og bruk av stråling" (strålevernforskriften) er kommunene gitt myndighet til å føre tilsyn etter strålevernforskriften (delegering fra Statens strålevern).

Kommunene har også hjemmel for tilsynet etter Kommunehelsetjenesteloven § 4a og Forskrift om miljørettet helsevern. Solarium er også meldepliktig til kommunen etter forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings-og hulltakingsvirksomhet m.v. Eksisterende og nye virksomheter som ikke har meldt sin virksomhet må difor gjøre dette. Kontakt miljørettet helsevern på tlf 53 65 45 57 for meldeskjema.

Ved tilsyn med solarier kontrollerer miljørettet helsevern hvorvidt kravene i strålevernforskriften er oppfylt. m.a. at solarium har korrekte rør og lamper (godkjente) og at informasjon til kundene om anbefalte solingstider og farer ved soling er på plass.
Vi kontrollerer også hygieniske forhold. Hygienekravene skal sikre brukerne tilfredsstillende hygieniske forhold og hindre overføring av smittsomme sykdommer.

Både Statens Strålevern og Miljørettet helsevern er altså tilsynsmyndighet når det gjelder stråling i solarier i Norge. Miljørettet helsevern er derfor ofte i kontakt med Strålevernet i forbindelse med tilsyn. Kopi av rapporter sendes Strålevernet.

 
Sist endret 19.09.2011
Praktisk informasjon (1)
Eksterne linker
Virksomhetsleder Marit Dagestad